Jerusalem i profetisk lys, del 1

Jerusalem er magisk. Jeg husker spesielt en kveld jeg gikk gatelangs alene på vei til Vestmuren - eller Klagemuren som den også kalles. Solstrålene var lave i det dagen gikk over til kveld, og det var merkelig stille i gatene. Jeg gikk der og ba og kjente Guds nærvær. Jeg har beskrevet opplevelsen jeg hadde ved Vestmuren i en bok jeg skrev for noen år siden, om forbønnstjenesten for Israel. Jerusalems historie er verdens historie, men det er også en krønike om en fattig provinsby i Judeas åser, som Gud utvalgte som sin by. Det var Storbritannias statsminister, Benjamin Disraeli (1804-1881) som sa dette: "Jerusalems historie er verdens historie; den er mer, den er historien om himmelen og jorden."

 Byen Jerusalem med sin 3000-årige historie er også fremtidens by. Det er til Oljeberget vår Herre Jesus Kristus skal sette sine føtter en dag. En dag skal "alle jordens hedningefolk samle seg mot den." (Sak 12,3) Jerusalem er nevnt 830 ganger i Bibelen, men ikke en eneste gang i Koranen. Hva er det som er så spesielt med denne byen? Den britiske historikeren og forfatteren, Simon Sebag-Montefiore som har skrevet Jerusalem-biografien, en bok på hele 745 sider, forundrer seg over dette: "Av alle steder i verden, hvorfor Jerusalem? Stedet lå langt fra handelsrutene rundt Middelhavet, det var mangel på vann der, stedet ble brunsvidd av sommersolen, markfrosset av vinterens vinder, deres forrevne klipper er ubarmhjertige og ugjestmilde." Byens legendariske, tidligere borgermester, Teddy Kollek deler ikke Montefiores syn. Han skriver dette om Jerusalem: "Byens unike geografiske beliggenhet i skillet mellom innflytelsessfærene fra regionens eldgamle riker - Egypt, Assyria, Babylon, Persia, Hellas, Rom og Bysantimum, i likhet med araberne og tyrkerne - har konstant utsatt byen for krigens farer og ødeleggelser."

Jeg er av den overbevisning at Gud har to eiendomsfolk, et jordisk, som er Israel og et himmelsk som er menigheten. Skal vi forstå Bibelen rett må vi forstå at Gud arbeider ut fra et sentrum, og sentrum er verken Rom, Konstantinopel, Moskva, Brüssel eller New York - men Jerusalem. Det finnes både et frelseshistorisk sentrum - som er og forblir Jesu soningsdød på korset, og et geografisk sentrum som er og forblir byen Jerusalem. Denne byen er utvalgt av Gud. I Salme 132,13-14 kan vi lese: "For Herren har utkåret Sion, han ville ha det til bolig: Dette er mitt hvilested for all min tid. Her vil jeg bo, fordi jeg har lyst til det."

Sion er bare et annet navn på Jerusalem. Vi legger merke til at det er Gud som har utvalgt denne byen fremfor noen annen by, "fordi jeg har lyst til det." Utvelgelsen er altså Guds, og vi merker oss også at denne utvelgelsen ikke er tidsbegrenset: "Dette er mitt hvilested for all tid." 

Profeten Esekiel er inne på det samme, hvor han sier: "Så sier Herren Herren: Dette Jerusalem satte jeg midt iblant hedningefolkene og la land rundt omkring henne." Det er Herren selv som kaller Jerusalem for: "jordens navle." (Esek 38,12) 

fortsettes

Finske myndigheter anker saken til høyesterett

 Finske myndigheter gir seg ikke. Kampen om å forsvare ytrings-og religionsfriheten fortsetter for Päivi Räsänen. Finsk høyesterett har i dag kunngjort at den finske riksadvokaten får tillatelse til å anke frifinnelsen av Räsänen. Selv sier hun i en pressemelding at hun vil ta saken helt til Menneskerettighetsdomstolen. Det var i fjor høst at Räsänen ble frikjent i Helsingfors hovrätt for tre utspill om homofili. Hennes kamp for ytrings-og religionsfriheten har nå vart i nesten fem år. Vi fortsetter å be for henne.

Gi for å gi enda mer

 Om man i den gamle pakt kunne si at Gud var generøs, må man i den nye kalle ham sløsete. Det handler alltid om overflod. Gud gir mye mer enn vi kan ta imot. Han sløser med sine gaver til oss. Ved brødunderet (Joh 6,1-15) gir han mer enn vi kan klare å spise, og gjennom det vil han få oss til å bli enda mer sultne. 

Kurvene med de stykkene som er tilovers avslører at Gud aldri er gjerrig. Hans kjærlighet er større enn du kan ane. Men kurvene avslører også at din sult er større enn du vet. Overfloden vekker din hunger, din grenseløse hunger etter Gud. Hvor ofte lar vi denne hunger etter Gud bli tydelig? Fortrenger vi den? Flykter vi fra den indre tomheten og uroen som den bringer med seg? Ofte forsøker vi å suge til oss alle små godbiter som denne verden kan gi, enten det gjelder noe rent materielt eller det som gir ære og styrker selvgodheten.

Det underlige er at vår dypeste hunger ikke kan stilles på annen måte enn ved å gi bort alt det gode vi får. Så lenge disiplene deler ut brødene, er hendene deres fulle slik at de kan gi enda mer. 

Når du gir videre det du har fått og gir av deg selv, får du stadig mer å gi. Om du ikke vet hvordan du skal finne Gud og ta imot hans kraft, er det beste du kan gjøre å dele det du er og har, i kjærlighet og godhet til din neste. Når du gjør det, strømmer Guds kraft til deg. Den kilden tørker aldri ut.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 158

I djup takknemlighet

 I stillheten i daggryet ber jeg med pusten i det jeg gjentar med åndedraget: Jah-veh - Guds navn- Smertene avtar i styrke og jeg kjenner på en djup takknemlighet for å være i live denne vakre april-morgenen. 

Jeg kjenner på en djup takknemlighet også fordi jeg har klart å talt på syv gudstjenester hittil i år, og på førstkommende søndag skal jeg tale på to steder. Så gjenstår seks taleoppdrag før May Sissel og jeg tar sommerferie. I tillegg til dette kommer sjelesorgssamtaler, åndelig veiledningssamtaler, zoom-møter og de to åndelige samtalemøtene vi har hatt her hjemme. Og dette til tross for sterke smerter og synsproblemer, angina, følinger, svimmelhet på grunn av parkinson. Det er takket være dere at tjenesten fortsetter - alle dere som holder May Sissel og meg oppe. Stor takk til dere som også sørget for at vi fikk betalt for reperasjonen på bilen, noe som gjør det mulig å fortsette tjenesten vår.

I mai måned skal jeg på et tre ukers opphold på rekonvalesenthjem for å prøve parkinsonmedisin. Be gjerne spesielt for dette oppholdet, og at jeg tåler denne medisinen som skal utprøves. Foreløpig er høsten helt blank, men skulle det være noen menigheter som ønsker besøk av oss, enten for at jeg skal tale på en gudstjeneste eller på et uke-møte, er det bare å ta kontakt. Vi vil gjerne fortsette den tjenesten Gud har gitt oss så lenge vi kan.

Det har gått en stund siden jeg oppdaterte mine lesere og forbedere på hvordan det går med meg, og det har sammenheng med at det koster å være åpen med kronisk sykdom. Her er noen linjer fra en melding en forkynner, jeg aldri har møtt og som aldri har hørt meg tale, skrev til meg:: "Du er avslørt, Bjørn, du nyter ingen respekt fordi du er en svermer... Etter at vi snakket sammen sist har Gud straffet deg hardt med sykdom, ser jeg av avisene. Du er ekstremt arrogant, opprørsk, lite ydmyk og gjenstridig uansett... Gud vil straffe deg hardere..."

Noen tillater seg visst hva som helst overfor et menneske som sliter med alvorlig sykdom.

Underets Gud grep inn da Israel ble angrepet av Iran

En israelsk vitenskapsmann som jobber for sikkerhetssystemet og er doktor i fysikk skrev følgende ord til sin rabbiner i går:

"Jeg ønsket å dele med rabbineren noe som er mye mer enn en følelse. At det på sabbatsnatten skjedde noe som kan sammenlignes med delingen av Rødehavet.

«Jeg er doktor i fysikk og jobbet i flere år i forsvarsindustrien i Israel, i prosjekter som fortsatt er i forkant av staten Israel. Når jeg ser på det som skjedde lørdag kveld på et vitenskapelig nivå, kan det rett og slett ikke skje. Alle, og jeg mener alle, opptrådte som én mann i samlet enhet.

Han fortsatte: "Sannsynligheten for at alt fungerer akkurat som det skal eksisterer ikke i komplekse systemer som forsvarssystemene som var i drift. De har aldri, jeg mener aldri, selv utenfor staten Israel, blitt prøvd i sanntid. Jeg tok en blyant og dukket inn i beregningene for å sjekke sannsynligheten for at et slikt resultat ville materialisere seg.

«Det store antallet hendelser som måtte håndteres på nøyaktig rett tidspunkt dobler sjansen for å gjøre en feil.

"Med all høyteknologien var forventningen til et brudd i forsvaret av himmelen til staten Israel. Selv om vi fikk 90 % beskyttelse ville det vært et mirakel. Det som imidlertid skjedde er at alle, jeg mener alle - pilotene, systemoperatørene og teknologioperatørene - opptrådte som én mann på ett øyeblikk i total enhet. Hvis dette ikke er en handling fra Gud, så vet jeg ikke lenger hva et mirakel er."

Og vitenskapsmannen undrer seg og legger til: "Dette er skarpere enn seieren i seksdagerskrigen eller uavhengighetskrigen. Der kan det forklares etter naturen. Redningen som fant sted for Israels folk på sabbatsnatten er rett og slett umulig. Jeg tror naturligvis at dette miraklet reddet livet til mange mennesker fra Israel.

«Jeg vil ikke satse på at neste gang vil det fungere slik uten guddommelig tilsyn. Det enkle beviset på det jeg sa er at lederne av sikkerhetsindustriene som utvikler og produserer disse systemene garanterer ikke mer enn 90 % suksess!

"’Siden den dagen du kom ut av landet Egypt har vi vist deg fantastiske ting!’ Velsignet høytid!"

Slik avsluttet han ordene.

Fra Amir Tsarfatis telegramkonto. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Ordets uante rikdom

Det merkelige og vidunderlige med evangeliet er at hver lille del rommer helheten. Akkurat som hele solen kan være i en liten duggdråpe. Eller på åpenbaringens nivå: Slik hele Guds storhet er nærværende i det lille barnet i krybben, slik finner vi også hele evangeliet i hver eneste lille del av det.

Dette gjelder alle de fire evangeliene. Men likevel inntar Johannesevangeliet en særstilling i hele den kristne tradisjonen. Her finner vi korte setninger med høyde og dyp som fører oss mot uante horisonter.

Johannes er en mester i å håndtere ordene slik at de kan oppfattes på ulike måter. I evangeliet beveger han seg på ulike sannhetsnivåer som ikke motsier hverandre, men innbyr til å nå stadig dypere lag. Hos Johannes får Skriftens inspirasjon en slik tetthet at den nesten blir til å ta og føle på. Hos ham er ordene ladet med guddommelig kraft. Vanlige, menneskelige ord får en makt som går langt ut over deres opprinnelige muligheter. Johannes får ordene til å sprenges. Han uttrykker det som ikke kan uttrykkes, og han gjør det så enkelt, naturlig og selvfølgelig at vi ofte går forbi ordene uten å ane hvilke skatter som skjuler seg i dem.

Jo mer vi fordyper oss i evangeliet, jo mer oppdager vi den helheten som er til stede i hver lille episode. Så kan vi se hvordan det store er gjemt i det lille. Evangeliene er en utømmelig kilde til forundring, glede og takknemlighet.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 129. Ikonet fremstiller evangelisten Johannes.
 

Ukrainske baptister fengsles og tortureres i russisk-okkuperte områder

 Mer enn to år inn i krigen mellom Russland og Ukraina, fortsetter evangeliske kristne i Ukraina å bli torturert, få stengt bedehus og oppleve andre grusomheter i hendene på russiske soldater, ifølge et brev ledere innen Sørstatsbaptistene skrev til House Speaker Mike Johnson.

På mandag, Daniel Darling, direktør for Land Center for Cultural Engagement ved Southwestern Baptist Theological Seminary; Richard Land, den tidligere presidenten for Southern Baptist Convention's Ethics and Religious Liberty Commission (ERLC); og ukrainske kirkeledere sendte en uttalelse til Johnson og ba ham "se nærmere på de kristnes situasjon" i det østeuropeiske landet.

"Til tross for russisk innsats for å beskrivee Ukraina som intolerant overfor kristne, er det den russiske regjeringen som aggressivt har skadet fredelige lovlydige trofaste kristne i de okkuperte områdene i Ukraina," heter det i brevet.

Johnson er en tidligere tillitsmann for ERLC, og som nyutnevnt speaker er han under press for en pakke på 95 milliarder dollar, som inkluderer bistand til Ukraina, som ble vedtatt i Senatet i februar, men som fortsatt må godkjennes i huset.

Republikanerne som motsatte seg finansieringspakken har truet med å utløse en avstemning for å fjerne Johnson fra vervet, melder Christianity Today.

"Speaker Johnson har en virkelig vanskelig jobb akkurat nå, kanskje den vanskeligste en speaker noen gang har hatt," sa Darling til Religion News Service. "Jeg tror han i sitt hjerte ønsker å støtte Ukraina."

Baptistlederne ønsker å sette søkelyset på de religiøse frihetene som blir krenket i områder av Ukraina.

"Evangelikale og baptister blir mishandlet i de russisk-okkuperte områdene i betydelig grad, sa Darling.. "Vi har sikkert mistet 300 kirker. Pastorer sliter virkelig der borte, uansett hvor russere har tatt over."

Den 11. september 2022 hadde pastor Mikhaylo Brytsyn fra Grace Evangelical Church søndagsgudstjeneste da væpnede soldater med masker gikk inn, melder PBS.

"De sa: 'Du må stoppe dette. Du må stoppe disse møtene.' Og han sa: 'Jeg er en pastor, jeg kan ikke stoppe folkets vilje.' Og de sa: 'Hvis du ikke vil stoppe, kommer du til å se blodet', sa pastor Mark Sergeev fra New Generation Church.

Tidligere samme år ødela russiske soldater nesten Sergeevs kirke. I følge brevet skrevet til Johnson ble andre medlemmer av kirken hans "forhørt og torturert."

"På dette øyeblikk er det ikke en eneste baptistkirke igjen i Melitopol," forklarer brevet.

Både Sergeev og Brytsyn ledet nå underjordiske kirker i private hjem på grunn av frykt for å irritere det russiske regimet.

"De begynner å fingeravtrykke alle. De kopierte ID-en sin, tar bilder, adresser," forklarte Brytsyn. "Vi ble anklaget for å være en ekstremistisk organisasjon. Vi ble anklaget for å være tyske spioner og deretter amerikanske spioner."

Som CBN News nylig rapporterte, fortsetter det daglige bombardementet av Ukraina mens kirken der står i gapet for sitt folk og nasjon.

"De menneskene som bestemte seg for å bli i denne konfliktsonen, ber om hjelp, og det å være her er ekstremt viktig," sa pastor Andrii Skantsev til CBN News. "Og å bli her er sannsynligvis hva det vil si å være en kristen, å vise Jesus Kristus."

I mellomtiden ber baptistledere Johnson om å tre inn for å hjelpe ukrainske pastorer.

«Vi tror at Gud har satt deg i denne posisjonen «for en tid som denne»», skrev lederne til speakeren.

"Vi ønsker fred. Men mer enn det ønsker vi en fred som er basert på rettferdighetsprinsippene," fortsetter det. "Vår Gud er både fullkommen rettferdig og opphavsmannen til fullkommen fred."

"Vi setter pris på ditt lederskap, ber om din visdom og mot når du vurderer støtte til Ukraina," konkluderte dokumentet.

- CBN News/oversatt av Bjørn Olav Hansen

Problemer

 Bloggen er dessverre ute av drift på grunn av tekniske problemer. Jeg kommer tilbake så fort det er ordnet, og forhåpentligvis i løpet av dagen.

Ånden ber i deg

 Særlig i bønnen er Ånden den store Trøsteren. Kanskje skulle du ønske du kunne be dypt og fint og lenge. Du skulle ønske du kunne be uten å bli tankespredt, du skulle ønske du kunne være oppmerksom og konsentrert hele den tiden du har avsatt til bønn. Og du skulle ønske du var brennende i kjærlighet.

Men nei. Din bønn blir ofte en eneste, lang distraksjon. I stedet for å være brennende, kjenner du deg lunken og uinteressert. Dette er smertefulle erfaringer.

Har du glemt at du har en Trøster som selv vil be i deg? Den Hellige Ånds trøst består ikke bare i noen trøstende ord eller en oppmuntrende klapp på skulderen. Han trøster deg ved at han blir bønnen din. 

Du drømmer kanskje om å leve i stadig bønn. Men inne i deg har du allerede uten opphold bærer din bønn fram for Gud. Når du merker hvor mangelfull din egen bønn er, skal du ikke bruke dine egne krefter for å bli bedre. Av egen kraft kan du aldri nå fram til Gud. I stedet bør du endelig begynne å stole på din Trøster og la ham be uforstyrret. 

Du kan få lytte til den fullkomne bønnen som stadig pågår inne i deg, og stille si ja til den. Du kan få takke og juble over at Faderen nå får den lovprisning han fortjener, gjennom Den Hellige Ånd som virker i deg.

Jo mer erfaring du får med bønn, jo mer overbevist kommer du til å bli om din egen manglende evne til å be. Da blir bønnen din mer og mer en tillit til Åndens bønn i deg.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 153